Hvorfor det gikk galt
Asle Skoveng Kranservice AS måtte søke konkurs fordi husleien på lokalet i Skedsmokorset ble for høy. Daglig leder Lars Christian Steen forklarer at leiekostnaden ikke passet med mengden arbeid selskapet hadde i et marked som har gått nedover i tre år. Når pengene ikke strekker til å betale husleien, er det vanskelig å drive videre, selv om selskapet har gjort mange ting riktig.
Pioner innen utslippsfrie kraner
Skoveng har vært en av de første i verden som tok i bruk nye utslippsfrie mobilkraner fra Liebherr. Steen sier at disse kranene faktisk har hjulpet selskapet å holde seg flytende lengre enn det ellers ville ha vært mulig. Uten de grønne kranene ville selskapet nok ha gått konkurs allerede for et år siden. Det er altså ikke de miljøvennlige maskinene som har kostet penger, men det motsatte.
Ekstrem konkurranse
Byggeaktiviteten har blitt redusert, og det har gjort markedet hardt. Steen sier at de to største aktørene – Nordic Crane og Crane Norway – har satt prisene så lave at små selskaper som Skoveng ikke kan følge med. Selv når de prøver å konkurrere, dekker timelønnen ikke engang kostnaden for å drive kranen. Dette har tvunget selskapet til å selge bort flere av sine dieseldrivne kraner for å få inn kontanter.
Hva de gjorde med kranene
De siste årene har Skoveng solgt unna åtte dieselmobilkraner. Etter salget satt de igjen med fem utslippsfrie mobilkraner og én lastebilmontert kran. Disse maskinene ble overført til et nytt selskap kalt Skoveng Prosjekt AS, sammen med leasingavtalene. De fleste av de 16‑17 ansatte ble også flyttet dit. Alle regninger ble betalt frem til 1. juli, unntatt husleien som måtte forhåndsbetales for de neste tre månedene.
Omstrukturering med hjelp fra advokater
For å gjøre overgangen så ryddig som mulig har Skoveng jobbet tett sammen med advokat Julie Sofie Aas fra advokatfirmaet Økland & Co. Steen sier at de kaller det en omstrukturering, ikke en ren konkurs. Målet er å redde det som fortsatt fungerer og starte på nytt under et nytt navn.
Løsningen for flere små selskaper
Steen mener at små aktører må tenke nytt for å overleve mot de store gigantene. Han foreslår at små selskaper går sammen og deler maskinpark. På den måten kan de tilbygger de hver kan bruke hverand utstyr når de trengsel på utstyr unngås, og kostnadene blir lavere. Skoveng har allerede begynt å prøve denne modellen ved å gå inn i et partnerskap med K. Bull Maskin AS på Hagan.
Partnerskapet med K. Bull Maskin AS
I samarbeidet flytter Skoveng inn i lokaler til K. Bull Maskin AS. De har solgt noen lastebilmontert kran til K. Bull, og til gjengjeng får K. Bull ansvar for én av Skovengs utslippsfrie mobil selreisende tårnkraner. Begge selskaper driver videre selvstendig, men de kan leie utstyr fra hverandre når det trengs. Dette gjør det lettere å tilby krantjenester uten å måtte eie alle maskiner selv.
Framtiden for utslippsfrie kraner
Skjønt de måtte avbestille den nye hybride 150‑tonnersen fra Liebherr (som skulle kjøre på strøm og transporteres med biodiesel), håper Steen at den kan komme i bruk senere. Målet er at kranen skal settes i arbeid når Skoveng Prosjekt får stabil drift og flere kontrakter. Selv om det nå er usikkert, tror han på at grønn teknologi fortsatt vil være viktig for fremtiden.
Langtidskontrakter og ansatte
De fem utslippsfrie mobilkranene som Skoveng beholdt er alle ute på langtidskontrakter. Dette gir en viss inntektsstabilitet. Etter omstruktureringen har selskapet nå rundt 13‑14 ansatte, fordi 2‑3 av de tidligere arbeidstakerne ikke fikk tilbud om å følge med til Skoveng Prosjekt. Antallet ansatte blir tilpasset maskinparken og behovet på byggeplassene.
Hva skjer med daglig leder?
Lars Christian Steen sier at han sannsynligvis mister sin daglige lederstilling i det gamle selskapet, men han vil fortsatt sitte i styret til Skoveng Prosjekt AS. Han er åpen for å jobbe videre på annen måte, kanskje i en rådgivende rolle. Samtidig kjemper han med en alvorlig helsessituasjon.
En tøff personlig situasjon
Steen har fått beskjed om at han har uhelbredelig kreft, en diagnose han fikk åtte måneder siden. Han har vært åpen om sykdommen og jobber nå kun 20 prosent av vanlig tid. Hver uke får han cellegift og annen medisin. Dette er slitsomt for kroppen, men han sier at han vil leve så lenge han klarer. Kreften er ikke årsaken til at selskapet gikk konkurs, men det gjør hverdagen ekstra vanskelig både personlig og yrkesmessig.
Hva betyr dette for bransjen?
Historien om Asle Skoveng Kranservice viser at selv pionerer innen grønn teknologi kan møte økonomiske utfordringer når markedet er tungt og leiekostnader blir for høye. Samtidig peker den på en mulig vei fremover: små selskaper kan samarbeide, dele utstyr og fokusere på nischer som utslippsfrie løsninger. Hvis flere aktører følger dette eksempelet, kan bransjen bli både mer bæredygtig og mer konkurransedyktig for de små spillerne.
